§100 i Norges grunnlov, paragrafens nåværende tekst.
Ytringsfrihed bør finde Sted.
Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.
Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.
Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.
Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.
Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Ytringsfrihet
Da jeg snakket med karikaturtegner Jan Oddvar Henriksen via telefon på lørdag forklarte han at ytringsfrihetene har stadig vært i utvikling de siste årene. - Det var enten i 1968 eller 1969. Så ble Jens Bjørneboe tiltalt for noen ordbruk i boken sin "Uten en tråd”. Jeg fulgte rettsaken, og den kom opp i høyesterett. Jeg vil påpeke at det var ikke et eneste tabuord i boken. Dette er bare førti år siden. I løpet av den generasjonen har det forandret seg, og dere vil nok le av det, sier Henriksen. Han mener at ytringsfriheten har utvidet seg på førti år, og at det er noe som vil forandre seg hele tiden.
En faktor jeg selv tror har spilt inn på hvordan ytringsfriheten har utviklet seg er internett. Og det sier Jan Oddvar Henriksen seg enig i. - Folket snakker til eliten og ikke eliten som snakker til folket. Ytringsfriheten blir stadig ytterligere utvidet, og internett som en grunn. Du har jo nå disse nettstedene facebook og twitter. Vi bruker flere og andre ord. For bare ti år siden var mye av det som blir sagt i dag tabu, forteller Henriksen.
Privatbilde: Jan Oddvar Henriksen.
Noen av dere husker sikkert den episoden hvor Jan Oddvar Henriksen tegnet en karikaturtegning av profeten Mohammed og publiserte den. Dette ble det store reaksjon på og han husker enda den episoden veldig godt. - Som tegner trenger man selvtillitt og kreativitet. Og jeg har et motto: Ikke sensurere meg selv, Etter hendelsen med karikaturtegningen av profeten Mohammed fikk jeg reaksjoner og det var ikke alltid jeg likte det, sier Henriksen. Han tenker slik at han kan ikke tenke på hvordan mottakerne vil reagere, og om han vil støte noen. – Jeg kan ikke tenke sånn, for jeg vil alltid på en eller annen måte treffe noen, sier Jan Oddvar Henriksen.
Etter en slik hendelse kan man tenke tilbake på det jeg snakket om tidligere i innlegget. Er det slik at vi skyver grensen foran oss når det kommer til ytringsfrihet? Kan man si hva man vil? Hvor man vil til et hvert sekund? Eller burde vi tenke litt lengre på om vi kan komme til å støte noen med våre utsagn. Det Jan Oddvar Henriksen den gang kritiserte var en kritikk i Allahs navn for de som dreper uskyldige mennesker. Skal vi legge oss ut med slike politiske reaksjoner på hendelser? Eller skal vi holde for oss selv?
Om Jan Oddvar Henriksen hadde fått mulighet til å gå tilbake i tid når han tegnet den karikaturtegningen av profeten Mohammed, ville ha ha gjort det samme om igjen. Han angrer ikke på noe. Hva ville du ha gjort? Mener du at dette er forsvarlig?
Elisabeth.
